28.februar 2023
Da vi kom til Road Town, Tortola, (British Virgin Islands) sjekket vi inn og her fikk vi beskjed om at vi også måtte
sjekke ut når vi skal forlate BVI 🤷♀️, nye beskjeder på nye steder, men da sjekker vi altså ut når vi kommer så langt, men først skal vi besøke mange steder og øyer i BVI 👍.
Etter 3 netter på anker ute i bukta, oppdaget Monica en båt som ankret bak oss, ved nærmere ettersyn så vi at det var «Dulcinea» våre tyske venner 😃👍. De kom direkte fra Curaçao og ankret altså opp bak oss uten å vite at vi var akkurat her.
Vi leide bil et par dager og kjørte bl.a. til Sage Mountain National Park og fikk gått oss en flott tur.
På veien over fjellet fra nord til sørsiden kjørte vi på «hovedvei» som knapt kan kalles veier, og med null skilting om veiforhold eller anbefalt kjøretøy, endte vi opp med en hindring med hull og dumper som kun kunne forseres i terrengbil med høy bakkeklaring og 4-hjulstrekk.
Dette var i bunn av en bratt bakke med «no return» 😮.
Kai bygde en «bro» av steiner, som han flyttet på etterhvert som han guidet meg (Monica) over. Det var 40 min varmt arbeid som «brobygger» 😢, men vi kom over uten skader på hverken bil eller folk 😃. Men, det var på håret😅
Veiene her er utrolig dårlige, smale, bratte og med masse hull. England: “fix it or give the islands to the locals - it’s a shame”
Vi var også litt rundt i Road Town og besøkte bl.a. en botanisk hage og også et fengsel som hadde vært i bruk helt frem til 1996, og hvor siste dødsstraff ved henging ble utført så sent som i 1974.
Det kuleste med fengselet var den gamle damen som savnet historiene om piratene på de forskjellige øyene fortalt av hennes oldeforeldre og besteforeldre. "De hadde vanvittige historier" sa hun med et stort smil.
Etter en uke på anker i utenfor Road Town motorseilte vi til Marina Cay. Marina Cay er en liten øy hvor det kun har vært et par hus og en restaurant/bar som nå er stengt etter ødeleggelser av orkanen Irma 😏.
Her lå vi på bøye i 3 netter, hvorav 2 med ganske mye vind som kom fra nord - uvanlig, men et kraftig lavtrykk lenger nord presset luft sørover.
Vi seilte over til Virgin Gorda og ankret opp utenfor Spanish Town. «Dulcinea» kom også og neste dag gikk vi til «The Baths». Dette er er «must visit» - store steiner som har laget små basseng, grotter og tunneler vi kunne gå i. Dessverre var det rødt flagg som betyr ingen svømming, men vi fikk vasset igjennom og etterpå tok vi en liten dukkert i «Devil’s Bay», bukten ved siden av. Steinformasjonenene (svære avrundede og nesten slipte) har vi aldri tidligere sett - ser ut som de er fraktet inn. Kais teori et at norske troll tok en sydentur for tusenvis av år siden og hadde med seg enorme steiner som siden har blitt slipt av bølger og vann. Det var også nytt for han at troll hadde store frakteskip🤔😜
Vi og Ulli og Andres på "Dulcinea" seilte så videre til North Sound, en stor bukt på nordsiden av øya og her fikk vi en privat omvisning på et hotell som nå var under oppbugging etter store ødeleggelser fra orkan. Hotellet var tidligere eiet av den bergenske skipsrederfamilien Mowinckel, som bygde det fantastisk beliggende hotellet omkring 1970. Alt ble bygget med norske steiner fraktet med egne skip, og norsk byggeteknikk. En teknikk som senere er blitt brukt på øyene med stormsuksess - vakkert og robust (selve byggeverket av stein var like helt etter orkanen). Det siste ble fortalt av oppsynsmannen på hotellet. Han kunne også fortelle at en australier på besøk likte hotellet så godt, at han skrev en kjøpsavtale på en serviett under frokosten:-)
PS. En tomt der ute nå i 2023 koster omkrimg 50 millioner NOK - riktignok en stor tomt:-)
Etterpå hadde vi en koselig kveld på «Saba Rock», en kul, men dyr restaurant/bar/hotel som var bygget på en egen liten øy.
Neste dag tok vi dinghy’ene inn til land og tok taxi opp til Gorda Peak National Park hvor vi tok en halv times gåtur opp til et utkikkspunkt som nå var gjengrodd 🤷♀️, men på veien ned igjen fikk vi allikevel en fin utsikt over ankringsplassen vår 👍.
Vi seilte tilbake til Road Town og så videre til «The Bight» på Norman Island. Her hadde vi en aktivitetsfyllt dag med først en 6 km lang gåtur fra The Bight til Money Bay påøstsiden av øya og tilbake før vi tok dinghyen til Treasure Point og snorklet ved noen grotter.
Vi har nok blitt ganske bortskjemt med flotte undervannsmiljøer på tidligere øyer for det er mange av de anbefalte stedene nå som vi ikke synes er så flotte 😏🤷♀️, selv om vi her så en ganske stor octopus 👍- men den var lite fornøyd med all oppmerksomheten den fikk for den så sinna ut.
Etter et døgns kort tur til Road Town seilte vi tilbake til The Bight. Vi fikk fisk denne dagen også, den 3. tunfisken på 4 dager 👍 - akkurat passe størrelse .
Både «Nova» (Barbara og Stefan) og «Dulcinea « ( Ulli og Andreas) kom dit også - veldig hyggelig å se Barbara og Stefan igjen 😃.
Vi hadde flere fine dager sammen, med gåtur, snorkeling og felles Bacalao-middag som Kai lagde (ikke av tuna men canadisk tørket og saltet torsk). Nam
Været roet seg såpass at vi satte kurs mot Salt Island for å dykke på vraket RMS Rhone. Det er BVI’s mest populære dykk og ligger på 20-25 m.
Vi avtalte å møte «Nova» der og dykke sammen med Stefan. Akkurat da Nova hadde fortøyd til bøye (vi var allerede) fortøyd, kalte Stefan oss opp og sa at de hadde mistet propellen !!! 😮
Mens Kai og jeg dykket på vraket dykket Stefan under båten sin og hentet opp propellen på 15 meters dyp👍. De var to dykkere ombord så trengte ikke hjelp av oss.
«RMS Rhone» (Royal mail steamer Rhone) var en dampskip/seilbåt som ligger i to deler etter at den sank i en orkan i 1867. Den ligger på ca. 7-27 m dybde. Skipet var opprinnelig ca. 100 m langt, 13 m bredt og veide ca. 2700 tonn.
(The Wreck of the RMS Rhone is the most popular dive site in the BVI, as it is an easily accessible wreck dive with a legendary history. Sunk by a hurricane in 1867, the wreck of the Royal Mail Steamer Rhone lies in two main parts at depths between 20 and 80 feet. The vessel was originally 310 feet long and 40 feet wide, weighing 2,738 gross registered tons.)
Dette var faktisk vårt første dykk, bare oss to alene 😃. Vi har omkring 50 dykk her nede sammen med andre. Det var veldig fint og høydepunktet var en «reef shark» som holdt til der. Den viste oss hvilket område den anså som sitt - svømte i ring og kom mot oss før den dreide vekk igjen.
Veldig moro 🤩
Etter dykket seilte vi sammen med «Nova» til Jost Van Dyke hvor vi i samarbeid med «Dulcinea» fikk fortøyd «Nova» uten propell til en bøye.
2 dager senere dykket Kai sammen med Stefan og de fikk montert foldepropellen igjen - bit for bit og etter 1 time var den good to go👍
Great Harbour er et veldig fint sted og med hvite strender og små fiskebåter på stranda, små barer/restauranter, blide, hyggelige mennesker fikk vi igjen den «karibiske» følelsen 😍
Før Kai og Stefan fredag dykket og monterte propellen, hadde vi igjen en bbq på stranda. Veldig hyggelig 👍😍
Etter at de monterte propellen tok vi taxibuss til «The Bubble Pool». Det var ikke store greiene den dagen, da det var feil vindretning og også lavvann da vi kom dit, men vi fikk en fin og veldig varm spasertur tilbake til Great Harbour.
På tilbaketuren «adopterte» en liten hund oss og pga varmen måtte vi dele vannet vårt med den 😉.
Pga mye vind de neste dagene bestemte vi oss for å sjekke ut og forlate BVI på lørdagen for å seile vestover.
Siden «Nova» skulle seile sammen med oss ble det siste kveld med «Dulcinea», så «Nova» inviterte oss alle til middag ombord.
Underveis mot Culebra (Puerto Rico), stoppet vi i Christmas Cove, Great St.James, USVI.
Vi måtte jo da ha pizza fra «Pizza-Pi» til middag, og vi inviterte «Nova» ombord til oss.
Dagen etter kom en av Arc-båtene fra i fjor, CoKeMa, med Fred og Ita, og vi hadde en veldig hyggelig kveld sammen ombord hos dem.
Vi snorklet her nå også. Det var ikke like mye på se denne gangen, men vi så en stor, flott «eaglespotted ray» (rokke) 😃.
Vi, og «Nova», hadde en fin, men ganske rullende, seilas til Culebra. Her sjekket vi inn til Puerto Rico, US, og denne gangen fikk vi stempel i passene våre.👍
Det ble flere dager enn planlagt her da det begynte å blåse ganske mye (21-23 knop), men vi tok noen turer rundt på øya, snorklet litt og vi fikk sett Flamenco Beach og den berømte «The Tank» igjen. Ingen bading tillatt der den dagen da det var store bølger (1,5-2 m) og sterke, farlige understrømmer.
Noen dager senere fikk vi badet der også.
Etter en uke på Culebra seilte vi hver vår vei, vi vestover mot San Juan, Puerto Rico og «Nova» østover mot USVI.
Vi fikk en fin seilas og ankret opp inne i havnen i San Juan. På vei inn fikk se «Fullriggeren Sørlandet» lå til kai, og neste dag gikk vi bortom og fikk en omvisning ombord 😃.
De neste dagene brukte vi sparkesyklene rundt omkring i byen. Det ble bl.a en hel dag i Old Town, på fortet og i La Perla.
Vi møtte flere skandinavere i havna, et finsk og et dansk par, samt en hyggelig amerikaner, Mac.
Siste lørdagen gikk vi ut samme med skandinavene og tok et par drinker på «Distrito T-Mobile» convention center. Et veldig kult sted, techno, musikk og masse aktivitet. Det var gratis å være der og du kunne kjøpe både mat og drikke, eller bare se på livet 👍😃.
Siste dag i havna hadde vi et cruiseskip veldig nært - det blir stort på nært hold.
Nå setter vi kursen mot Den Dominikanske Republikk og nye steder å utforske.
Monica og Kai Robert
Comments