Første etappe var til Lanzarote og det var det lengste strekket til nå, ca 640nm (1198km…) og 5 dager til havs. Kai Robert sjekket vær, vind, tidevann og strøm i Gibraltar-stredet for å finne beste tidspunkt for kryssing og å gå ut. Og han sjekket igjen og igjen. Tilslutt ble vi (han) enige om å gå 06.30 mandag morgen. Timingen og valg av rute viste seg å være super og vi fikk fin medstrøms deler av passasjen og lå litt foran skjemaet - bommer man får man 3+ knop rett i mot. Vi lå en time midt Gibraltar i stredet (på den «røde stripa») mellom skipene, for så å krysse møtende skipsled og inn mot den marokkanske kysten - bedre strømforhold og få rapporter om angrep fra store «fisker».
Jeg (Monica) gruet meg til denne delen av turen, det pga flokker med spekkhoggere som har angrepet seilbåter i området fra nord i Spania til Gibraltar-stredet. Ingen vet hvorfor de gjør det, men over 100 båter har det siste året blitt angrepet. Ingen «store/farlige» skader på tross av at de «dundrer» inn i båtene og snur de rundt, men de fleste båtene har blitt tauet til land da de plutselig manglet roret😏 Det var flere angrep i ukene før vi skulle krysse, og i ukene etter vi krysset 😮.
Puh , det gikk fint, vi så ingen spekkhoggere og vi kunne uforstyrret sette avsted nedover den marokkanske kysten. Etterhvert ble det færre og færre båter å se, og tilslutt ble det litt sånn at « åhh se, en båt» 😃.
Vi fikk en del bølger fra et varslet uvær i Gibraltar-stredet (nå bak oss) så det ble mye gynging frem og tilbake og jeg (Monica) må innrømme at jeg var ganske uggen og småkvalm et par døgn 😩. Kai var heller ikke i 100 de første dagene. Det gikk etterhvert over, men bølgene vedvarte, så det ble en lang tur med kontinuerlig berg og dalbane - visstnok slik det er på Atlanteren. Større bølger i samme vind kontra Middelhavet, men laaange (5-8 sek mellomrom) = mye mer komfortabelt 🤔, «vi får se da vettu» 🤷♀️
En kveld da vi skulle reve genoaen (stort forseil) satt den helt «stuck», tauet hadde kilt seg i furlingen («trinse»), og vi valgte å seile mot et område hvor det var varslet lite vind til neste dag. Vi, Kai, orket ikke å holde på i baugen i mørket og tidvis stor sjø - heldigvis ingen skummel værsituasjon som ville krevet fiksing der og da. En strålende morgenstund dagen etter sendte «vi» Kai frem i baugen, og utstyrt med tau og diverse verktøy i en sekk på magen 😉, klarte han å løse opp floken 👍. Bra han er handy og ser hvordan ting kan løses. «Omveien» kostet oss en halv dag ekstra i tid, men so what.
Det var i sum ganske mye fin seiling, men også en del motor seiling i stillebelter. Og er det stille så ligger du der - vi har ikke diesel nok til så lange pass. Men vi har god tid og da får man anledning til å bade, og 3 døgn til havs er jo et stykke fra land🤪. Det var deilig vann, men litt skummelt óg da (tenkte hai med en gang😃).
Da det endelig ble såpass rolig sjø at vi kunne seile nogenlunde rolig, så fikk vi trent litt også. Det blir mest stillesitting når bølgene er store og båten ruller.
Endelig land i sikte - Lanzarote. Vi brukte 5 døgn. Det var deilig å komme i havn i Marina Rubicon - den vakreste havn og område så langt. Der gikk det et par dager med å utforske området inkl Playa Blanca. Vi har skaffet oss « manuell» sparkesykkel, så vi kommer oss litt lengre rundt om kring. Området rundt havna er absolutt et sted som kan anbefales for en rolig ferie.
Hvis du ser nøye på bildet med foten min (Monica) så er det en teskje støpt ned i en av hellene. Dette er en «must try to find» i Playa Blanca, og Kai fant den 👍😃.
Vi leide bil er par dager og utforsket også øya fra syd til nord og tilbake igjen. Vi var på smale svingete veier til utkikkspunktet Mirador del Rio, helt nord. Her er det bygget et flott sted inne i fjellet, 400 m over sjøen, med vinduer fra gulv til tak og med utsikt til La Graciosa.
Lanzarote er ikke så stor, så Kai Robert sa :» hvis du skifter fil så risikerer du å kjøre forbi stedet du skal til» 😉.
Vi kommenterte på turen at det var så fint alle steder, det er mange nye og store hus, og velstelt stort sett overalt.
Underveis fikk vi se en av mange vingårder og fikk en omvisning og smaksprøve.
Vi leide oss inn på et lite hotel like ved nasjonalparken Timanfaya, og dagen etter gikk vi en 2,5 times tur inn og opp til et stort vulkansk krater. Ganske goldt landskap, men flott allikevel.
Vi bestemte oss for å bli en ekstra uke på Lanzarote og en dag gikk vi langs klippene til Playa Papagayo med flotte badestrender. Her er det fritt frem for alle «typer» mennesker, de med badetøy, de toppløse og nudister. Alle på samme badestrand 😉. Det var en flott, lang og varm tur, men havet med nydelig vann var ikke så langt unna 😃.
Vi traff flere båter i havna som også skal delta i ARC+, og vi seilte sammen med et britisk par på turen til Grand Canaria (90nm). Det var hyggelig å se et lys i nærheten i løpet av natten, særlig da Monicas «venn», månen, ikke lyste denne natten. 😉. Det var stupmørkt.
Vi seilet stort sett hele veien, kun motor et stykke ut fra havnen på Lanzarote og inn i havnen i Las Palmas. Vi seilte med en fart på 4,5 til 7,1 knop 😃.
I havnen på Lanzarote fylles det opp med ARC båter hver dag, og vi treffer nye, hyggelige mennesker som vi utveksler info med, kanskje treffes vi igjen en dag i Karibia.
Vi sjekket masse butikker i byen for å finne ut hvor vi kunne få tak i det utvalget av mat vi ønsket å ha med oss på turen før vi handlet inn. Så brukte vi nesten én dag, føltes i hvertfall sånn 😜, til å gjøre klar middager (unntatt kjølevarer) for 25 dager + 8 i backup. Dette ble pakket bort i kurver under dørken.
Vi leide bil noen dager og kjørte rundt på øya, bl.a. nordvestover langsmed kysten til Agaete og La Aldea, og videre innover øya på smale veier til Artenara. Store variasjoner i landskapet, fra goldt lavalandskap til frodig «nesten» tropisk regnskog, fascinerende 😃.
Siden vi hadde bilen i flere dager fikk vi også noen fine «hickings», bl.a. 8,2 km til Reserva National de Los Marteles, her så vi masse falker som «souret».
Vi dro videre til området Tejeda, hvor vi gikk 7,2 km i fjellet i nærheten av Pico de las Nieves (rått område - må ses 😃) i deilig furuskog i 1600-1900 moh.
Vi overnattet i Cruz de Tejeda på det første «rural» (landlig)- hotellet på Gran Canaria, Hotel Rural El Refugio. Dagen etter satte vi avsted for å «bestige» Roque Nublo, en stor stein på toppen av et fjell med en fantastisk utsikt, 2 km og 200 høydemeter opp til 1800 moh.
Gran Canaria har mange flotte, godt merkede «trails» i flott natur - dropp stranda et par dager og du vil ikke angre.
Den 27. oktober åpnet ARC-kontoret og «aktivitetene» startet. Første dagen med registrering, velkomstdrink og tapas første kvelden og vi meldte oss også på til "crew dinner". Det fortsatte med sikkerhetssjekk, for oss egentlig kun en samtale ombord da vi hadde tatt sjekken virituelt før ankomst.
Egil, Monicas bror , vårt crewmedlem, kom søndag 31. oktober og ble allerede mandag satt i sving med å pusse og polere «alt» av metall utvendig 😉, og fikk også noe opplæring.
Kai foretok en siste riggsjekk, kun for å sjekke «security-pins» og for å foreta en overflatesjekk. Vel oppe i masta sjekket han at radaren satt som den skulle - det gjorde den ikke, den var løs!!😮 Det manglet en popping, og flere var løse. Vi fikk hjelp av riggere til å feste radaren neste dag, så enda en ting fikset - «check»😃.
Ellers har resten av uken vært full av aktiviteter i regi av ARC-teamet. Vi har hatt crew-dinner, helikopter-redning demonstrasjon, middager med nye venner og«farewell-drinks party».
Vi har fått levert vakumpakket kjøtt og pølser fra markedet og frukt og grønt direkte fra bonden.
I kveld skal det være fyrverkeri og i morgen kl. 13 starter vi.👍😃
Monica og Kai Robert
Comments