Dette blogginnlegget er ganske langt, for med ny leilighet og 2 måneders seiling i Indonesia, blir det mye som skal "dokumenteres". Så finn frem kaffekoppen og sett deg godt til rette 😏😃.
21. januar startet vi mot Tønsberg og overtakelse av vår nye leilighet.
Det ble en kaotisk start, med et værvarsel med snø/sludd og regnvær på Øst og Sørlandet dagen vi skulle overta.
Vi endte med å bestille hotellrom slik at vi var sikre på å komme tidsnok til leilighets-overtagelsen 😏😊.
Overtagelsen var grundig. Det tok 2,5 time, vi gikk gjennom alt til minste detalj - meget seriøst😃.
Etterpå kjørte vi og hentet leiebil og kjørte til Rakkestad hvor vi har hatt lager hos Nina, Kai’s søster. Det ble mange turer i kjelleren for å hente pappesker, varebilen ble full 😃.
Neste morgen kjørte vi tilbake og startet utpakkingen. Etter 4 år på lager luktet det kjeller av alt, så alt måtte vaskes ! 😏.
Da vaskemaskin og tørk ble levert fant vi ut at benkeplaten de skulle stå under var montert for lavt 😱, men heldigvis ble det korrigert etter kun et par timer, og vask av sengetøy og håndklær kunne starte - det ble mange omganger 😊.
Det var også noen andre ting vi fant underveis som må utbedres, men det blir bra etterhvert. Super oppfølging og ingen diskusjoner.
Bortsett fra det ser alt veldig bra ut 👍.
Vi kjøpte inn gardiner til soverom, og da ble det noen turer frem og tilbake for å prøve. Lamper i taket skulle monteres og så startet all montering av senger og garderobe - det kom flatpakket (IKEA) 😀.
Vi tok en kveld «fri» og feiret Dennis sin burdsdag . Vi var ute og spiste og vi så musikalen «Miss Saigon» i Oslo. En veldig hyggelig kveld 😃.
Vi fikk 2 dager til med mye jobbing før vi igjen skulle reise, det ble bl.a. litt mer handling, oppheng av noen gardiner og montering av vår seng 👍.
29. januar satte vi oss på flyet til Singapore, via Doha i Qatar, og så ferge til øya Batam i Indonesia.
Etter 18 timer på reise var vi fremme og ble møtt på flyplassen av Jeannine og Kevin, skipper og crew/chef/«altmuligdame». Vi kjørte til Nongsa Point Marina & Resort hvor båten lå, en stor katamaran, en 55 fot McConaghy.
Allerede neste dag startet vi med ulike vedlikeholdsarbeider, med avbrudd av litt shopping, trappegåing for trening og en tur på stranden like ved.
Vi ble i havnen i en drøy uke da Jeannine og Kevin ventet på visumet sitt som allerede skulle vært klart 😏. De måtte også ta en tur med overnatting inn til Singapore for å få innreisestempel i passet sitt på returen.
"Alene" på båten tok vi en sightseeing-tur på Batam…. ikke mye å se her, men en ivrig sjåfør…. «You want shopping, t-shirts, you want massage, spa?? Han spurte vel ca 14 ganger😜😂.
Etter er par dager til med diverse vedlikehold og litt ekstra shopping, forlot vi havna og satte seil mot Belitung, ca. 2 dagers seiling, og dermed var vi tilbake til vaktordning for nattseiling 👍😃.
Vi hadde 3 timers vakter og jeg, Monica, startet kl.15.00 (3pm) og Kai’s første vakt var kl.21. (9pm). Jeg, Monica, følte litt på at det var ny båt, noen nye instrumenter og annerledes seilføring, og alle seil og tau med engelske navn 😏. Spesielt på nattevakt alene, men det gikk fint 😃.
I løpet av natten krysset vi ekvator og så var vi på den sørlige halvkule 😃.
Underveis fikk Kai fisk igjen 👍, en «Spanish Mackarel». Den første i Indonesia, på den sørlige halvkule 👍. Den smakte veldig godt.
Etter nesten 2 døgn, stort sett ok seiling bortsett fra siste nattevakt for meg (Monica). Det hadde lynet mesteparten av natten, ikke noe torden eller regn, men det varte ikke. Vinden endret seg og seil/bom begynte å slå. Kai kom opp til meg og vi endret litt på seilene. Det regnet mer og mer og han hentet regnjakker, men ikke lenge etter pøsregnet det, og selv med jakker ble vi allikevel søkkvåte 😏.
Kevin fikk også et kraftig regnskyll på sin morgenvakt.
3 timers vakter og 4 personer er mye mindre slitsomt enn å bare være 2 ombord. Man får sovet og slappet bedre av når man får så mange timer fri 👍.
Vi ankret opp utenfor Tanjung Kelayang Beach, Belitung, og tok dinghy’en inn. Der møtte vi bekjente av Jeannine og Kevin fra deres passasje sist høst.
Dagen etter tok vi dinghy’en til en liten øy utenfor ankerplassen og klatret og vasset mellom store steiner, midt inne på øya. Det var noen spennende kjempesteiner litt utenfor også, men det var for store bølger til å gå i land der.
Senere på kvelden mens vi satt på båten og så utover på øya og steinene så sier Kai «norske troll har vært her også»👍😂. De har nemlig båret tilsvarende de store runde steinene vi så på de Britiske jomfruøyene hit også (jfr han)
På ankerplass hadde vi en ekvator-seremoni, siden kryssingen skjedde om natten på Monica’s vakt, hvor vi ofret både akevitt og litt av oss selv til Neptun (vi klippet av en hårtust hver).
Kai og jeg, Monica, fikk «offisielt» endret status fra «slimey Pollywogs to crusty Shellbacks» - det er kun for seilere som har krysset ekvator 👍😜.
Neste morgen satte vi seil for et nytt 2 døgns seilas, nå mot Kumai River, Kalimantan, på sydsiden av Borneo. Siste kvelden ankret vi opp i bukten før «Kumai river» - det var kun 8-10 meter dypt, men det så ut som vi ankret opp midt ute på «havet».
Etter at vi ankret opp utenfor Kumai (by/tettsted), hørte vi masse fugler. Vi fant ut at de har en fabrikk her hvor kinesere (ja,kinesere) har bygget svære betonghus for «naturlig» produksjon av tusenvis av fuglereder - disse redene lages hovdsaklig av fuglenes spytt og er til kinesisk suppe som skal være en delikatesse (nærmere 30.000nok pr kilo!) .
Denne suppen har vært en kinesisk delikatesse i over 1000 år 😮.
«The edible-nest swiftlet (Aerodramus fuciphagus), also known as the white-nest swiftlet, is a small bird of the swift family which is found in Southeast Asia. It's opaque and whitish bird nest is made exclusively of solidified saliva and is the main ingredient of bird's nest soup, a delicacy of Chinese cuisine»
Kumai er Indonesias fuglereirsuppe-fabrikk by. Her er det bygget flere store bygg uten vinduer, men med små hull i slik at fuglene, Swiftlets, kan bygge sine reir, som de lager med spyttet sitt.
Denne artikkelen sto i BBC News i 2011
Et utdrag av artikkelen -
Welcome to Indonesia's bird nest soup factory town
By Joe Boyle
BBC News
27 January 2011
Kumai birdhouses - "Birdhouses have come to dominate the skyline in Kumai"
The tiny port of Kumai on the southern tip of Indonesian Borneo is a burgeoning trade centre in one of the world's most valuable animal products - the nests used for bird's nest soup.
Drab concrete buildings have sprouted up all across Kumai, towering above the traditional low-rise shop-houses.
The buildings have no windows - instead they have many tiny holes. They are in fact birdhouses, or more accurately, bird's nest factories.
Kumai's human population is about 20,000. Its population of swiftlets - the tiny birds whose nests are so valuable to the Chinese - must be 10 times that number.
They cover the sky, thrashing about and letting out screeches that are audible in every part of town.
The explosion in the bird population has come as an irritation to some in Kumai.
"The Chinese started building birdhouses here about 10 years ago," says a local park ranger.
"At first it was fine, but now it's taking over the whole town. The people don't have much of a say. Local politicians just let it happen."
The edible nests, which the birds make from their saliva, have been a part of Chinese cookery for more than 1,000 years.
They can be used in sweet or savoury dishes.
Food writer and broadcaster Ching-He Huang says one way of preparing the nests is to slow cook them with rock sugar, allowing them to take on the flavours of other ingredients.
But she explains that the nests are revered for their reputed medicinal benefits and cultural importance rather than their flavour.
"Many Chinese women I know have it because the gelatinous texture of the bird's nest is said to be very good for maintaining youth - it's thought to help collagen production," she says.
"The sweet version is delicate. It's like drinking a thick jelly-like soup. It can be served as a dessert or on its own."
The dark damp caves of South East Asia's tropical regions provide the natural habitat for the swiftlets.
Indonesia has many such caves, and has a long history in the bird's nest trade. As far back as the 17th Century there are records of the trade in the archipelago.
For most of that time, the nests were collected from caves by skilled climbers using flimsy bamboo trellises.
Neste morgen dro vi, Kai og Monica, på en orangutang-tur med én overnatting. Vi ble hentet i en spesiell elvebåt hvor det var sove og spiseplass for oss to i overetasjen, i tillegg var det en engelsktalende guide, kaptein, dekksgutt og kokk.
Vi kjørte oppover Sekonyer River mot Tanjung Puting Nasjonalpark. En kul opplevelse 😃.
På vei oppover elven hadde vi fint vær og vi så flere typer aper i trærne bl.a. langsnute-aper , Proboscis Monkey.
Vi fikk servert snacks og drikke, og før første rangerstasjon fikk vi servert en deilig lunsj
På vår første stopp i parken var vi heldig og fikk se en stor han orangutang og også en hun med herlig baby. Rangerne matet orangutangene hver dag.
På vei tilbake fikk vi et voldsomt regnvær og var søkkvåte før vi nådde båten. 😏😃
Vi fortsatte videre oppover elven som ble smalere og smalere, og før middag gikk vi en tur i mørket. Det første vi fikk beskjed om var «vær forsiktig, se opp for brann-maur og denne larven er giftig og gir kløe og betente sår». Ok - ikke en grei start for meg (Monica) som ikke liker krypdyr 😮. Det neste var et hull i bakken som rangeren stakk en pinne ned i og lokket frem en tarantula, ikke én, men to ganger 😫, men vi så et par sovende fugler da, bl.a. en nattergal (som vinner sangkonkurranser for fugler i Indonesia) 👍😊.
I tillegg til de ekle krypdyrene tiltrakk lyktene våre alle mulige insekter som fløy rett i ansiktet mitt….. Nå var jeg veldig klar til å gå tilbake til båten 😩.
Tilbake på båten var sengen klargjort med fint sengetøy og myggnetting rundt. Båten ble bundet fast i en grein på andre siden av elven og vi fikk servert en god middag. Etter middag krøp vi under myggnetting og la oss tidlig. Vi sov godt ute (under tak) og neste morgen var kokken allerede i gang med å lage i stand til frokost , hun startet rett etter morgenbønnen kl. 05.
Neste foring var kl. 09 og her fikk vi også sett orangutanger 😊.
Tilbake på båten kjørte vi videre oppover elven mot Camp Leakey, men på fôringsplassen der så vi ingen orangutanger, men vi så to ville orangutanger og to krokodiller på vei nedover elven igjen 😃. I tillegg så vi flere aper i trærne og flere fugler, bl.a. Kingfisher og Hornbill.
Det var en kjempeflott tur 🤩. Tilbake på seilbåten gjorde Jeannine og Kevin seg klare for sin tur neste dag. De fikk en tilsvarende flott opplevelse 😊.
Kai og jeg tok dinghy’en inn til denne 100% muslimske byen for å se oss litt om og for å se disse betonghusene for fuglereirene.
Det var mange små butikker og masse folk, de var blide og hilste og veldig nysgjerrige på oss . Noen barn smilte og lo og kom for å ta en «high-five» 😊. Det var ikke nordeuropeere her hver dag...
Om kvelden kom Jeannine og Kevin tilbake og de var enige med oss om at det hadde vært en en flott tur.
Neste morgen satte vi kursen sørover mot Bali.
Etter 207 Nm sørover, 2 dg og 1 natt, stort sett motorseiling, kom vi til øya "Pulau Bawean". Neste morgen dro vi på sightseeing på øya. Det pøsregnet om morgenen og vi forsøkte og taime dinghy turen inn til land mellom regnskyllene. Vi trodde vi skulle klare det, men det kom et nytt regnskyll underveis og vi var søkkvåte da vi fortøyde 😏.
Bil med sjåfør og engelsktalende guide ventet på oss. Vi dro først på det lokale markedet. Der solgte de alt av frukt, grønnsaker, krydder, fisk og mye mer. Alle var veldig blide og de pekte på oss og syntes det var moro med bilder, som flere andre steder. 😃
Med alle varene lagret hjemme hos sjåførens kone, kjørte vi så videre rundt kysten og mot
Lake Kastova. Etter mer enn 1 times kjøring parkerte vi og så gikk vi i ca 15 min, oppover, i varmen, før vi kom frem til innsjøen.
På deler av strekke mot Bali hadde vi ganske frisk vind og i løpet av natten var Kai og jeg oppe i mer en 12 knops fart (var min vakt, men Kai “sov” på fly bridge) Da gikk det unna 😃.
Vi seilte mer enn 1000 Nm fra Batam (sør for Singapore) til nordsiden av Bali, før vi så en eneste seilbåt 😮😏.
Det var 3 stk i bukten vi ankret opp i, pluss noen lokale fiskebåter.
Dagen etter leide vi en bil med engelsktalende guide og dro ut på en dags ekskusjon.
Etter snaue 2 timers kjøring (i regnvær) og 10 min gange kom vi frem til «A-ling A-ling waterfalls». Etter å ha sett fossen, hoppet, badet/skled vi i elven. Deilig med litt «kaldere» vann (enn det er i sjøen) etter gåturen i varmen (ca.30 grader hele tiden) og høy fuktighet 😏.
Vi kjørte så til et buddhist-tempel «Brahmavihara Arama» - et fantastisk vakkert, rolig sted😃.
Vi avsluttet dagen med et besøk i «Banjar Hot Spring», dette stedet var veldig turistifisert, men ok allikevel 😏.
Vi seilte videre mot på østsiden av Java, hvor vi håpet å kunne se og svømme med hvalhai, men etter overnatting i 2 ulike bukter i Alas Purwo National Park, dessverre, ingen hvalhai 😞.
Vi så et par på avstand da vi seilte mot Bali 😃.
Underveis til Bali fikk Kai mer fisk, en fin tunfisk 👍. Jeannine lagde deilig sushi til oss 🤩.
På Bali skulle vi forlenge vårt visum, men der hadde de annonsert 3 dagers helligdag og customs/immigration var stengt😮.
I stedenfor å få bøter, fløy vi til Singapore for 3 dagers sightseeing 😃. Vi hadde allerede vurdert et par dagers tur der på hjemveien.
Vi hadde 3 deilige dager der og besøkte bl.a.«Gardens by the Bay», en fantastisk flott hage. Helt utrolig hva de har bygd opp der med tanke på alle de ulike plantene som trenger ulik temperatur, jord og vanning 🤩.
Dag 2 tok vi det litt roligere inntil kvelden hvor vi besøkte «Marina Sands Bay Hotel», hotellet med 3 tårn og et «surfebrett» på toppen (ses i all reklame fra Singapore) 🤩.
Vi fikk plass i en bar/restaurant på toppen med en fantastisk utsikt til Singapore skyline og fikk også med oss et lysshow nede på vannet 👍.
En flott opplevelse 🤩.
Siste dagen tok vi en tur i Orchard Road, med alle de store merkebutikkene, og vi passerte også en fancy reklame bygning på vei tilbake til hotellet. Singapore er verdt et besøk 👍🤩.
Tilbake på Bali fikk vi fornyet visaet vårt ved ankomst på flyplassen og så var vi «good» for 30 nye dager 👍.
Etter noen dagers båt»shopping» og arbeid, tok vi et Balinesisk kokke-kurs 😃. Vi lagde maten selv, 6 retter ( noe var pre-maid, pga tidsbruk) . Så mye spennende og «uvanlige» ingredienser og smaker, lunsjen ble bra 👍😃.
Neste dag, eller retter sagt natt ble en aktivitetsdag.
Vi (Kai, Jeannine og jeg - Kevin hadde reist til Australia for å ta et båtsertifikat) ble hentet kl 01.30 og etter 1,5 times kjøretur startet vi å gå og «klatre» opp Mount Batur. Vi brukte 1,5 time og kom opp og inn i små skjul akkurat før det begynte å regne. Inne fikk vi servert nattmat og kaffe/te/kakao.
Vi så dessverre ikke soloppgangen, men opplevelsen av krateret og dampen fra sprekker i fjellet var kult 🤩. Etter nedturen fra fjellet, tok vi jeeper tilbake til startpunktet. Vi spiste frokost på en restaurant før vi kjørte til neste aktivitet, ATV kjøring.
Vi kjørte hver vår ATV, og kjørte en løype gjennom vann og søle og med mye steiner … faktisk ganske rått og hvor sikkerhet var opp til oss selv….. helt vilt egentlig😃. Det ble nødvendig med en dusj etterpå, men så kult 👍🤩.
Mens vi var på Bali fikk vi oppleve balinesisk nyttår, Nyepi, og «Silent Day».
Frem mot Nyepi lager de store figurer «Ogoh-Ogoh», som symboliserer onde ånder og negative krefter som dannes av levende vesener i verden (mest fra mennesker). Dagen før Nyepi har de en parade med alle disse figurene og det festes hele natten. Det er masse folk i gatene og som turist kan du føle på hvor viktig denne seremonien og paraden er.
Det avsluttes med at Ogoh-Ogoh blir tatt med til en åpen plass, strand eller slette og tennes på. Denne brannen symboliserer hellig energi som renser bort onde ånder. Neste dag «silent day» fra 06 om morgenen og til 06 neste morgen er alt stengt, og da mener vi alt. Butikker, restauranter og til og med flyplassen. Alle skal være innendørs og det skal ikke arbeides med noe som lager lyd eller lys - gardiner trekkes for.
Nest siste dag forlot vi (Kai og Monica) båten og tok inn på hotel og var turister på Bali 😊.
Vi fant en god deal på Ayodya Resort og koste oss med bading i svømmebasseng, en 90 minutters massasje og god mat. Det var deilig med en dag på land, vekk fra marina og jobbing på båten 😏. Vi tok også en tur til "Garuda Wisnu Kencana Cultural Park". Statuen av Vishnu er en av verdens høyeste statue av en hinduistisk guddom, og den høyeste statuen i Indonesia.
Fredag 15. mars kom eier og Kevin ombord og neste morgen forlot vi marinaen og satte seil mot Komodo øyene.
Vi startet med intensjon om en «overnight»-seilas, men det ble mer bølger og vind enn værmeldingen sa, så vi ankret opp i en fin beskyttet bukt. Underveis hadde Kai og jeg 15 knop ned bølgedalen på vår vakt - manuell styring i masse vind og sjø - kult da vi kan dette etter MYE trening!
Vi ble en dag ekstra i denne bukten før vi startet en ny «overnight»- seilas.
Kai brukte sine indonesiske nylærte kokkekunster og serverte en to-retters indonesisk middag til oss alle.
De neste to dagene fikk vi snorklet et par fine steder hvor vi svømte og dykket i tidevansstrømmen, og så masse fine fargerike koraller og fisk.
Etter å ha «lett» etter manta-rays hvor Kai og jeg så en som hoppet 😃, men dessverre ingen når vi snorklet og hang etter båten, seilte vi til Rinca Island i Komodo Nasjonalpark. Her tok vi en guidet tur og fikk sett «Komodo dragons».
De var ikke så store som jeg/vi hadde forestilt oss, men tydeligvis farlige nok siden vi måtte ha med oss vakt på turen. De har giftige tenner og er fulle av bakterier, så et bitt kan være skjebnesvangert.
Vi hadde en natt til på båten før vi kom til Labuan Bajo på Flores. Her bestilte vi hotell for nattten siden vi skulle tidlig av gårde neste morgen.
Vi fikk en lang hjemreise, totalt 30 timer med 2 mellomlandinger, på Bali og i Qatar.
Tidlig søndag morgen 24. mars var vi tilbake i Norge.
Vi har sett og opplevd mye i fint Indonesia, seilt ca. 1500 Nm, men det var dessverre ekstremt mye plast i havet - vi ble både sjokkert og fikk vondt i kroppen av det vi så. Og det går aldri bort, men ender opp i fisk og andre dyr.
Hvordan vil dette ende - forsvinner livsgrunnlaget for fisk, koraller og planter i havene dør vi også (eller våre barnebarns barn)😢. 80% av denne plasten kommer fra elvene - elven er den naturlige søppelfyllingen og gjennvinningsstasjonen i store deler av Asia.
Gjør myndighetene eller andre noe med det? Nei, ikke som vi så, og det er 270 millioner mennesker bare i Indonesia.
Neste prosjekt blir å flytte inn og gjøre ferdig leiligheten, men det får det eventuelt komme en oppdatering på senere.
Takk for følget og takk at du tok deg tid til å lese om våre opplevelser 🤩.
Monica og Kai Robert