Vi forlot Gardermoen litt forsinket, men heldigvis var flyet fraAmsterdam til Curacao 1 (én) time forsinket, slik at vi hadde god tid til transfer. Reisen gikk fint og vi var heldige med en 3-seter på deling 😃.
Vi ankom Curaçao og leiebilen stod klar 👍. Varmen, og fuktigheten slo i mot oss ved ankomst - ca.28-30 grader 😅.
Alt var bra med båten og etter første natt på hotell (vi leide hotel for 5 netter), startet vi med å rydde innvendig og diverse service og reparasjoner- dette var ekstremt varmt da vi enda ikke hadde akklimatisert oss, men klager ikke 😜.
Mandag 10. oktober er Curaçao’s Day, det var musikk og salgsboder i gatene. Denne dagen droppet vi jobbing og ruslet rundt i Willemstad i stedet.
10. oktober 2010 ble øya en del av det nederlandske kongedømmet, men en autonom selvstyrt stat.
Både Kai og jeg dro på oss kraftig forkjølelse, eller corona 🤷♀️. Dette kom antagelig ifbm temperatur forskjellen mellom jobbing i 30 grader + høy fuktighet og aircondition på hotellet, og så bo i båten i ikke noe lavere enn 27-28 grader om nettene. Vi bestemte oss derfor for hvile og hotell for 3 netter til.
Vi fant et kult «boutique hotel», Wynwood Hotel i Pietermaai. Både hotellet og omgivelsene kan sterkt anbefales 👍.
Så bortsett fra litt småoppgaver på båten - bl.a. sette på vår nye logo, slappet vi bare av og vandret rundt i området og så på alle veggmalerier og også et lokalt "Olabil"-løp.
Dette gjorde oss begge godt og vi er klare for siste finish og avreise mot Bonaire og dykking sammen med Caron og Martin i 1 hel måned 😃.
Båten ble sjøsatt tirsdag 18.oktober 😃, og etter utsjekk (customs & immigration) på onsdag tok vi en siste sightseeingtur til Hato Caves. Disse dryppstens grottene er Curaçao’s største og mest prominente - de er over 300.000 år gamle.
Avreise fra Curaçao Marine ble torsdag 20.oktober, og etter å ha kalt opp «Fort Nassau» og bedt om åpning av «Queen Emma pontoon bridge» (en flytebro tvers over havneløpet) gikk vi for motor ut av Willemstad og satte kursen mot Bonaire.
Vi måtte gå for motor et par timer før vi fikk vinden i bedre vinkel og kunne seile mot nordspissen av Bonaire. Det ble flere timer med fin seiling før vi igjen gikk for motor siste stykket inn til Harbour Village marina.
Vi fikk plass på "Mega-yacht" bryggen og det viste seg at dettte var en veldig fin plass i marinaen, da vi kunne spasere noen få meter til strand, hvor det ble bading og snorkling, og det var en pier som etterhvert ble "vårt" sted for "sundowners" og barbeque 😏👍.
Vi chattet med Caron og Martin etter ankomst, men bestemte oss for en rolig kveld.
Neste dag gikk vi og hilste på før vi tok turen inn til customs og immigration. Det fikk greit og tilbake ved båten gikk vi ned til stranden og et bad - deilig 😃.
Vi tok en «sundowner» med Caron og Martin for å «catche» opp med alt som har skjedd siden sist vi var sammen, 5 måneder siden.
Neste dag hentet Kai og Martin bilen vi hadde leid. Så gikk turen til diveshopen og henting av luftflasker slik at alt var klart til neste dags dykking.
Vi tok det rolig og tok første dykk på «Something Special», rett utenfor marinaen.
På neste dykk, samme dag, kjørte vi sørover til «Salt Pier», en konstruksjon med masse søyler som vi dykket i mellom - kjempekult 🤩.
De neste dagene ble det mer dykking, 2 om dagen, på ulike steder, det ene finere og anderledes enn det andre. 😍
Vi dykket på bl.a. «Something Special» som ligger rett utenfor marinaen, «Klein Bonaire» en liten flat øy vest for Bonaire, «1000 steps», «Tolo», «Salt Pier», «Angel City», «Bachelor’s Beach», «Karpata», og «Hilma Hooker» - et vrak.
«Hilma Hooker» er et lasteskip bygget i 1951 i Nederland. Hun het opprinnelig «MV Midland» , men skiftet eierskap flere ganger i 60 og 70-årene før hun sank utenfor den Dominikanske Republikk i juli 1975. Hun ble hevet og solgt samme år, før hun samme år fikk navnet «Hilma Hooker» under Columbiansk eierskap.
Ulike historier eksisterer, men en er at hun fikk problemer med roret utenfor Bonaire og ble tauet inn til Kralendijk havn hvor det ble oppdaget at hun seilet uten offisielle papirer.
Lokale myndigheter bestemte seg for å gjennomsøke båten etter at både FBI og Interpol mistenkte at båten ble brukt til smugling. Ved gjennomsøk ble det funnet over 11 tonn marijuana. Båten ble tatt i arrest, men søk etter eiere var resultatløst.
Pga bekymring for om hun kunne holde seg flytende, ble det i samarbeid med lokale dykkere og Bonaire turistmynigheter, bestemt at hun skulle taues ut og fortøyes til bøyer der hun er nå, i påvente av å oppspore eierne. Dette var et relativt sikkert sted med tanke på det lokale eco system og navigasjon, hvis båten skulle synke.
Etter kun fem dager tok hun inn vann og sank den 12.september 1984 .
Hun er nå er et populært dykkersted.
Blir for mye å beskrive de alle, men noen bilder viser litt av hva vi så på de mange flotte dykkene våre.
Det har vært en del urolig vær, regn og torden, og noe som kalles «reversal» som betyr at vinden snur og flere båter som ligger på bøye må enten gå ut og drifte rundt eller gå inn i marinaen.
En av dagene uten dykking kjørte vi gjennom Washington National Park, noe som ble en veldig humpete tur på grusveier som nesten ikke var kjørbare noen steder, men en fin tur 😊. Og da vi var tilbake ved bilen var det en ganske stor iguana i skyggen bak bilen. Den var ikke særlig berørt av at vi ønsket å kjøre.
Etter en ny «wind-reversal», og kraftige regnbyger med torden, klarnet det opp og vi tok en ny kjøretur sammen med Caron og Martin på «Escapade of London», rundt sør- og østsiden av Bonaire.
Det er store forekomster av saltoppsamling og salt-«fjellene» speilet seg nydelig i vannet.
Langs med veien står slave-hytter som et minnesmerke fra slavetiden (bygget i 1850), da de de ble brukt som bolig for arbeidere (slaver) som arbeidet i salt-dammene med å hente og frakte saltet til ventende skip. Hyttene var til overnatting og for å lagre personlige eiendeler - tragisk å tenke på at de bodde her😕
På vei mot en tursti vi skulle gå kjørte vi offroad. Det var nesten ufarbare grus/leire veier og et sted satte vi oss nesten fast, det var bare høy hastighet og antagelig Kai’s erfaring med å kjøre på norske vinterveier som «reddet» oss.
Det ble mye latter underveis. 😂
Etter en kort lunsjpause snørte vi på oss tursko og tok en rundtur som gikk på sti med mye stein, kranset av kaktus og over fortsatt gjørmete elveleie.
Kai har slitt med en betennelse i en tann og etter tannlegebesøk og endt antibiotika-kur ble det ikke akkurat noe bedre da et øre begynte og krangle også.
Besøk hos lege viste en øre-infeksjon i ytre øre-kanal og resept på øredråper med antibiotika og 5 dager uten dykking eller hode under vann 😢.
Vi fikk enda en ny «wind reversal» og masse regn med lyn/torden som førte til mye oversvømmelser. Vannet i marinaen var helt brunt etter at vann fra et vann i nærheten rant over veien og inn i marinaen og i mange av gatene i byen og omegn var de mye vann.
En «wind reversal» gir grumsete vann og lite sikt til dykking, så Caron og Martin ble med oss på en ny kjøretur.
Denne gangen mot et fyr på østsiden av øya. Veien endret karakter til grusvei og etterhvert veldig lite vei og mer gjørmespor. Vi satte igjen bilen og begynte og gå, hvilket ikke var planen, så Kai og Monica gikk i flipflops 🤷♀️- funket veldig dårlig, så vi gikk tilbake til bilen og spratt og hoppet og «klatret» tilbake til hovedveien - En «Papaki-excursion» som noen av våre «litt utenfor allmenne stier/veier» - turer har blitt kalt 😃🤷♀️. Men moro var det 😂.
Etter flere dagers «planlegging», innkjøp av vin og «score-card» laget, var vin-smaking dagen vår klar. Med bind for øynene var det kun smak og lukt vi kunne kommentere. Vi skulle bestemme rød eller hvit, druen og hva vi kunne smake og lukte. Og selvfølgelig like, eller ikke like. Det ble mye latter og det var helt utrolig hvor vanskelig det var 😂.
Uhell kan skje ombord, og da vi skulle strekke en strikk-line for tørking av klær, glapp linen og traff først Kai i leppa og så Monica i øyet. Det gjorde veldig vondt og øyet ble rødt og ømt,men hun kunne se nogenlunde greit.
Etter et dykk påfølgende dag ble øyet verre, så hun lot være å dykke et par dager og dro så til lege. Han kunne se en liten ytre skade, men ikke noe farlig, og han sa det var greit å dykke. 👍
Vi hadde et fantastisk natt-dykk hvor vi så «ostracods» - det er små kreps som noen dager etter hver fullmåne har parringslek og de skiller ut et stoff som reagerer med oksygenet i vannet og avgir et fluoriserende lys.
Utrolig kult, nesten litt «Matrix» 😃🤩
Ingen bilder, for mørkt.
En av ARC+båtene, «Zelda» med Sheryl og Heikki, fra forrige sesong kom også til Bonaire, og sammen med Caron og Martin hadde vi flere dykk , «sundowner» og bbq sammen.
Masse minner ble gjenopplevd, og fremtidige planer ble delt.
Både «Escapade» og «Zelda» skal videre mot Panama-kanalen og Stillehavet på nyåret, så våre veier skilles når vi nå forlater Bonaire og setter kursen nordover mot Virgin Islands og Puerto Rico.
Vi har blitt gode venner og vi skal helt sikkert treffes igjen en gang et eller annet sted 😃.
Monica og Kai Robert
Comments