Vi fortsetter nordover i Karibien - Antigua og Barbuda

Monica Hasund Solheim

8. mai 20226 min lesing

26.mars til 30.april

Vi ankom Antigua og Jolly Harbour etter en fin seiling fra Guadeloupe .

Selvom vi ankret opp utenfor havnen, var det litt fint med en marina igjen 😉.

Etter et par dager med å utforske nærområdet og fått vasket litt klær (levere det inn og hente det neste dag, ferdig vasket, tørket og brettet 😊), leide vi bil for å se litt mer.

Første stopp St. John’s, hovedstaden, og så videre nordover. Det er mye nedslitte hus og mange som er fraflyttet 😕 - det har helt sikkert vært veldig fint her tidligere (60-70-tallet).

Vi kjørte til Devil’s Bridge, en bro som er naturlig utgravd av bølger som slår inn - vi gikk over uten å bli våte 😊.

Dagen etter gikk vi først en tur opp til Signal Hill i Wallings Nature Reserve før vi kjørte til English Harbour og Nelson’s Dockyard, en engelsk marinebase på 1700-tallet.

Interessant og vakre bygninger👍

Før vi forlot English Harbour kjørte vi opp til Shirley Heights, et fort/offisersboliger bygget av engelskmennene i 1788-1793 og bemannet inntil 1854. Det er i dag en restaurant og bar, et «must do» med en bbq hver søndag og med en fantastisk utsikt 😍.

Neste tur gikk til Mount Obama, lokalt kalt Boggy Peak, sammen med Carlton (fra Mystique) og Karen.

En fin, litt strabasiøs tur i regnskog opp til toppen hvor vi fikk flott utsikt mot Jolly Harbour hvor båten ligger på anker, tror vi kunne se den 😃, så gikk turen ned igjen på stier som ikke var like godt merket overalt - bra med nedlastet «offline» kart.

Dessverre var det mye søppel langs stien 😡, så vi fant fram en stor søppelsekk og plukket med oss det vi kunne bære 😏.

Dagen etter tok vi taxi til Shirley Heights hvor den «anbefalte, must do» BBQ’en ble holdt. Det var artig 😃, - god mat, musikk, mye mennesker og en fantastisk solnedgang med utsikt over English Harbour.

Vi leide også sykler og syklet til noen av de flotte strendene i nærheten, det er nok og velge i da det er 365 av de på øya 😊.

Vi ble noen dager ekstra, da vi ble invitert til Karens 50-års dag og en liten feiring ombord på «Mystique».

Ulli og Andreas fra «Dulcinea» kom også til Jolly Harbour.

James , Caron og Martins sønn, kom fra England , og han hadde med seg etterlengtede deler til watermaker og VHF 👍😃.

Filter-»huset» til watermakeren ble montert og «Yes» det passet og vi kan lage vann igjen 😃.

Vi seilet sammen med «Escapade» til Deep Bay hvor vi dykket på et vrak «Andes», en trebåt som sank i 1905. Dessverre var det dårlig sikt i vannet, men artig allikevel.

Dagen etter seilet vi til Barbuda (sammen med Escapade) og underveis fikk Kai en fisk, en yellowtail snapper.😃.

Vi ankret i Cocoa Point Bay, men akkurat da ankeret var droppet og festet, så stoppet motoren 😮 - hva skjedde?

Et langt tau på 30 meter+, antagelig fra en teine e.l surret seg dobbelt rundt kjølen, rundt propellen og rundt roret 😡

Etter en «haug av turer» under båten med kun maske klarte Kai å få kuttet det løst. Det er nå på land - ingen andre skal oppleve det samme med det tauet.

Barduda er virkelig flott, nesten ikke mennesker og lange hvite strender 😍.

De ca 1600 menneskene som bor her kan ha 3 eiendommer hver (tildelt gratis når de fyller 18 år) en til business, en til dyrking og en til å bo på. Myndighetene eier ikke land , alle barbudere «eier» alt land styrt av et council hovedsaklig valgt av beboerne, men eiendommer kan leases ut.

Under orkanen «Irma» i 2017 ble barbuderne evakuert og det ble «innført» en lov som ga noen , bl.a. Robert De Niro og en styrtrik australier, tilgang til å kjøpe land.

På Cocoa Point bygges det nå luksushoteller og eiendommer, og det kalles «The billionaire’s playground». Det er skiltet med privat eiendom «no trespassing», men stranden er til fri benyttelse. Det lukter litt svidd av alt som foregår og visstnok skal et megaområde være leid ut for mer enn 100 år for omkring NOK 600.000 pr år.

På ett område bygges det 700 enheter - alt er solgt - priser fra 30 mill til 115 mill. Hyggelig leiepris for eiedommen da. 😏

En lokal fortalte om 6 helikoptere som ankom - alle meksikanere - en minister og 5 steinrike - lurer på hva de 5 «jobber» med? Kanskje er det et vaskeri de bygger…….

Vi flyttet oss et par ganger (sammen med Escapade), først til Spanish Point for å snorkle litt. Her var vannet helt krystallklart, det så ut som båtene svevde 😊, så videre til Low Bay, utenfor Codrington, øyas eneste tettsted.

Her ankret vi opp utenfor «The Lighthouse Hotel». Hotellet ble helt ødelagt av orkanen i 2017 og havet slår nå inn mot grunnmur og vegger.

På gåtur inne i Codrington gikk vi til The Art Cafe, eid og driftet av en engelsk dame som har bodd her i 30 år. Hun driver øyas webside og hun fortalte oss også litt om øyas historie, bl.a. om hvordan eiendommer fordeles og «eies».

Vi avsluttet dagen med BBQ på stranden, helt øde og med en fantastisk solnedgang (litt surrealistisk)

Tilbake på «Princess Diana Beach» i Cocoa Bay var hummer bestilt til 12 personer på Shack-A-Kai bar og restaurant og med så mange kjente fra ulike ARC båter ble det en fin og fuktig kveld 😍.

Sammen med Ulli og Andres (Dulcinea) og Traci og Andrew (Walkabout_gonesailing) dro vi på tur på øya. Først til Frigatebird sanctuary (Fregattfugler) , en 17 km lang båttur i mangroveskogen, hvor fuglene har sin hekkeplass. De legger kun ett egg pr år og de kan bli opptil 40 år gamle. Fuglene har et vingespenn på opptil 2,3 m, og har det største forholdet mellom vingeareal og kroppsvekt av alle fugler.

George, guiden vår, viste oss også hvor en 40 fot container landet etter å ha blitt løftet opp og flyttet på av orkanen Irma (2017). Den ble flyttet fra The Lighthouse hotel og inn i mangroveskogen, mer enn 3 km unna. Helt umulig å forstå hvor mye krefter det er i en orkan. (Ps På Dominica fikk hele åssider revet bladene av trærne av orkanen Maria samme år - prøv å rive av et stort og friskt blad fra et tre og tenk at vinden ,som ikke holder i bladet, river av alle ……)

Tilbake i Codrington kjørte vi videre til Codrington husets ruiner. Codrington familien leide i begynnelsen av 1685 hele øya fra England - det for å ha et farmland for deres eiendommer på Antigua 😕. Og naturligvis importerte de svært mange hjort til øya for å ha et jaktområde i Karibien.

Det er fortsatt 100vis av hjort den dag i dag, men nå er det barbudianere som jakter.

Videre dro vi til Darby Cave Sink Hole, en rund grotte, ca 90 m i diameter og 26 m dyp. Vi klatret ned og kom ned i nesten en liten regnskog.

En flott dag med mange fine opplevelser sammen med «Dulcinea» og «Walkabout» 😍

Etter en herlig uke på Barbuda, den fineste øya vi har sett, snudde vi nesen sydover igjen mot Antigua.

På vei mot Antigua ble det igjen ut med snøret. Det tok ikke lang tid før det nappet, ganske stor fisk, men etter masse leting i «fiske-boka» og Google søk fant vi ut at det måtte være en «King Mackarel/King Fish». Det er en av fiskeslagene som kan være smittet med Cigutera-bakterien, og det vil vi ikke ha, så den ble kastet uti igjen.

Ut med snøret igjen, yes!😃, napp igjen. Denne fangen en fin tunfisk - den beholdt vi og det ble sashimi til middag den dagen + middag 2 dager til.

Lyden vi, Kai, har hørt fra styringen har blitt tydligere og må sjekkes. Så etter etter noen dager på anker og noen mailer til Lewmar og forhandler i Falmouth Harbour, seilet vi til Falmouth og ankret opp i påvente av hva og når vi kunne få utført service.

Vi leverte også sprayhood inn til bytting av vinduer og omsying av alle sømmer, da de begynte å gå i oppløsning - solen «spiser» opp sømmene 😏🤷‍♀️.

I Falmouth hadde vi en veldig hyggelig lunsj sammen med Jørgen og Kine fra «Chione», en norsk båt vi har kommet i kontakt med.

I påvente av tilbakemelding vedr styringen og eventuelle deler, bestemte vi oss for å bruke søndagen på å gå til «Pillars of Hercules», en varm og lang gåtur , men fantastisk opplevelse når vi kom frem.

Veien tilbake kortet vi ned ved å snorkle fra Freeman Bay til Nelson’s Dockyard . En fin svømmetur , men vi ble tilsnakket av vakter da vi kom frem - ikke lov å svømme i marinaen , noe som egentlig er fullt forståelig 😏.

Vi klarte etterhvert å få en avtale med Lewmar’s servicemann i marinaen, så 117 dager etter siste besøk i havn, var vi igjen fortøyd til en brygge 😉.

Det viste seg at ulydene ikke var et «stort»problem , så vi ble «klarert» for videre seiling - Yesss!!! Eller??? 😃🤔

Mens vi ventet på sprayhooden tok vi bussen til St.John’s. Vi shoppet og var på Hemingway’s Café, og var «turister» for en dag 😉. Store kontraster mellom lokale gater og shopping area for cruisebåt turister.