1.mai til 26.juni
Nesten 2 måneders opplevelser følger, så finn frem te-/kaffe koppen og forbered deg på lang lesing 😉.
Sør for Guadeloupe fikk vi mer vind enn meldt (som vanlig) på Predictwind, så det ble en litt rufsete seilas mellom Les Saintes og Dominica. Vind på 21-24 knop, med gust på over 30 og mye vind midt i mot, på store deler av strekket.
Vi hadde også store belter med «seaweed» mellom øyene - store belter !!, så det ble litt sikksakk »kjøring».
Rett før vi ankom Dominica kom vi inn i et belte med mye «søppel» og trær og røtter, så vi måtte ta en 180 graders turn for å ikke treffe noe.
Da vi hadde passert skulle vi ta inn fiskesnøret og Yes!, der satt den! 👍 (hadde mistet to allerede)
Etter en halv times «kamp» fikk Kai opp en 9 kilos Wahoo 😃. Det er en særdeles god fisk - på nivå med tunfisk. Vi ga bort en del, så det ble middag til «bøye gutta»i bukta, og til både våre finske og engelske venner og mange middager til oss.
Etter 3 forsøk med ankerfeste satt det. Neste morgen hadde vi driftet litt, så vi bestemte oss for å prøve på nytt.
Så jeg, Monica, startet ankervinsjen og…what!, hva skjer?!!, den stopper ikke ….😮
Kai måtte kutte all strøm på båten for å stoppe ankeret og vi kom oss etterhvert bort og fikk bundet oss fast til en bøye. Etter mange undersøkelser, fant Kai ut at solenoiden ikke koblet ut - «sveiset» fast - ikke bra 😟. Er midlertidig fikset og ok nå.
Etter ferdig innsjekk tok vi en tur på land for å se oss litt rundt, Portsmouth ser ganske «fattig» ut, men samtidig er det mange store, flotte villaer.
Mye er nytt eller restaurert etter orkanen i 2017, mens mange har ikke påbegynt oppbygging igjen😥.
«Indian River Tour» var en rolig, fin opplevelse. Vi var 6 stykker (oss, Sheryl & Heikki fra "Zelda" og Caron & Martin fra "Escapade") og vi hadde en guide som rodde oss oppover elva.
Vi så «Calypso’s hut» fra Pirates of the Caribbean , flere scener til filmen er spilt inn på Dominica.
En dag leide vi bil og tok turen til Titou Gorge og Trafalger Falls - wow!!🤩
Titou Gorge var dødskult 😜. Vi svømte inn i et juv, i kaldt vann, med sikkert 8-10 m bratte vegger opp hvor solen skinte inn, og videre inn til en foss.
Etterpå kjørte vi til Trafalgar Falls, to fosser kalt «mama & papa». Her klatret vi oppover over store steiner opp til 3 kulper, hvor en av de var en «hotpool» - vi badet i alle kulpene, så etterhvert var vi ganske så rynkete av å «ligge i vann» så mye. Så da avsluttet vi like godt dagen med en kort snorkle tur på Champagne Beach 😂.
Vi leide en lokal taxi/buss guide sammen med Caron og Martin og hadde en full dag sightseeing nord på øya. Guiden vår, Martin, var en kunnskapsrik kar som fortalte og viste oss masse ulike frukter og krydderplanter - mango, avokado, guava, papaya, pasjonsfrukt, ananas, appelsin, banan, kanel, laurbærblad, vanilje, sitrongress.
Vi kjørte til Chaudiere Pool, som er en av Karibiens mest «perfekte» tropiske kulper. Etter en 1/2 times gange kom vi frem til kulpen. Vi hoppet uti ( jeg, Monica, syntes først det var litt høyt, men tok spranget….😜). Veldig kult !!
Chaudiere Pool ligger like ved Elma’s feriehus.
Elma Napier og hennes mann Lennox, var to bohemske skotske aristokrater som forelsket seg i Dominica og som i 1930-årene bygget seg et hus på en 25 mål stor eiendom i Pointe Baptiste, med utsikt over Red Rocks. Red Rocks er kompakt leire som over tid har blitt til rare formasjoner og det er ganske så fascinerende å vandre der 😊.
Elma var en ikonisk person, den første kvinne som noe gang har blitt valgt til British West Indies lovgivende forsamling, hvor hun også fikk igjennom bygging av den første veien som koblet Rousau , Dominica’s hovedstad, til den nordlige delen av Dominica.
Da var det jo også ganske naturlig å ta turen innom Alan Napier, Elma’s barnebarn, som driver Pointe Baptiste Chocolate Factory, den eneste sjokoladefabrikken på øya. Alan startet som 16-åring med å plante kakao-trær, da det ikke fantes god kakao/sjokolade på øya til å lage god sjokolademelk. Videre har han «utdannet» seg via internett for å bli en «Chocolatier».
Han gjør det meste selv , bl.a. «lukter» han når fermenteringen av bønnene er ferdig.
Han har 3 ansatte, og de lager til og med kassene som brukes til fermentering.
Vi fikk en omvisning i enkle, men så praktiske lokaler, med flere egenproduserte «maskiner». Med så mange smarte finesser ble både Kai og Martin plutselig veldig interessert i sjokoladefremstilling - fra plukking av kakaobønner via fermentering og tørking, knusing av bønnene og separering av skall og sjokolade, til smelting av sjokoladen og tilsetting av smak og fordeling i former og avkjøling.
Etterhvert ønsket Caron og jeg (Monica), litt lattermilde, å bli ferdig med omvisning og heller få noen smaksprøver 😉.
Det ble smaksprøver på oss alle og også innkjøp av ulike sjokoladeplater.
Vi avsluttet dagen med en tur innom «The cold springs» hvor det var tydelig lukt av svovel (råtne egg) og det var boblende kulper.
Alt i alt en flott dag 👍
Tidlig opp på lørdag for en tur til «Extreme Dominica» - canyoning ,en foss/grotte klatring og rappellering tur. Den ble avlyst pga regn, så vi prøver igjen en annen dag.
Vi dykket en dag med et dykkesenter, det er ikke lov å dykke «alene»på Dominica. Så vi og Caron og Martin, fra "Escapade" dro med Carib Divecenter. To dykk, men det var ganske mye strøm i vannet så det ble drifting. Det første gikk litt «fort», men vi fikk jo sett en del, bl.a. 2 sjøhester, den ene var gravid også 😊.
Dykk nr 2 gikk gradvis fra dybde og oppover til grunnere vann og da svømte vi inn mellom store steiner - det var kjempekult 😃.
Så prøvde vi oss igjen på «Canyoning» - det var bare oss fire i dag også og 3 instruktører/guider.
Vi kjørte først bil I 10-15 min og så var det rett på rappellering (det hadde jeg, Monica, aldri prøvd før), ned i første kulp og videre nedover juvet med hopp, vassing, svømming og mer rappellering i skjønn forening. Spennende og kjempekult 😃.
Flere av øyene, men spesielt Dominica er vakkert ryddet og pyntet. De fleste veier har flotte planter og blomster langs med veien.
10.mai, etter 10 dager med masse inntrykk og mange nye aktiviteter seilte vi fra Dominica mot
Martinique .
Vi fikk igjen mer vind enn meldt og i tillegg stor og rotete sjø. Ingen fornøyelse den seilasen 😟.
Da vi skulle ankre opp i St.Pierre, Martinique, skjedde det igjen - ankeret stoppet ikke, men denne gangen på vei ned ! - igjen måtte Kai kutte strømmen.
Vi forsøkte 2 ganger, men bestemte oss tilslutt for å seile videre, sånn at vi kunne fortøye i en bøye.
Underveis fant Kai ut hvordan vi (han) manuelt kan slippe ut ankeret - kontrollen virker for å ta det opp. Så etter en lang dag, 15 timer, ankret vi opp i mørket i Les Anse D’Arlet 😏.
Så nå må ankervinsjen repareres - det er noe «hele» tiden 🙄.
Neste morgen seilte vi videre til Le Marin, fortsatt med mye vind og bølger, men vi fikk en plass i marinaen. Underveis så vi at windexen var borte - tatt av fugl?
Dagen i Le Marin ble travel - først leide vi bil, handlet hos Volvo Penta - forhandler, kjørte til Decathlon for å kjøpe diverse sportsutstyr ( våtdrakt, dykkerkniv, o-ringer, fiskesluker ++), videre til Leaderprice for matvarehandel, levere inn bilen, Kai opp i masta for å montere Windex, sjekke ut fra Martinique og registrere SailClear for St. Lucia og så var det kveld og middag før senga 😏.
Vi seilte til St. Lucia, hvor de skulle ha delen for å få fikset ankeret 🤞, og etter en seilas med litt rotete sjø, men ikke som tidligere, og faktisk mindre vind enn meldt 😉, ankom vi Rodney Bay, St. Lucia, og fikk ankret opp med Kai’s manuelle løsning av ankerdrop.
«Originalen» Gregory var klar med salg av frukt og grønnsaker fra sin spesielle båt så fort vi var klare.
Neste morgen fikk vi kontakt med marinaen og fikk en plass. Innsjekk gikk greit og kvelden tilbrakte vi sammen med Lori & Barney (Favorita), Traci & Andrew (Walkabout) og Leticia & Derek (Mary Doll) - en veldig hyggelig kveld, men pga overskyet vær fikk vi dessverre ikke sett måneformørkelsen 😏.
Mandagen ble brukt til å «løpe» frem og tilbake mellom butikker, båten og verksted, for å få laget et koblingskit til den nye solenoiden.
Solenoiden var “klar”, etter at Kai selv endte opp med å lage metalkoblingene basert på tegning fra produsent🙄 - i orden nå👍
Onsdag sjekket vi ut fra St. Lucia og seilte sørover til Soufriere/Pitons for en siste overnatting. Det var en natt med mye «rulling» - anstrengende å ligge stille i senga 😏
Vi startet tidlig morgen med kurs sørover mot Bequia - Lori og Barney ("Favorita") lå ca 1/2 time (2-2 1/2 nm) foran oss hele veien . Det var en fin seilas med «downwind» (bakvind) nesten hele veien 👍.
Ved ankomst Bequia hadde vi Q-flagg heist (hvilket betyr at vi ikke har sjekket inn) til vi dro neste morgen.
Vi hadde en hyggelig kveld med «sundowner» hos Traci & Andrew ("Walkabout") med Lori & Barney ("Favorita") og Sheryl & Heikki ("Zelda") - det blir antagelig lenge til vi ses igjen 😟.
Nå drar vi litt forskjellige steder for orkan sesongen, men forhåpentlig ses vi igjen i oktober- november ett eller annet sted 🤞😃.
Seilasen vår fortsatte videre sørover mot Carriacou hvor vi tok Advanced Open Water Diver kurs. Vi lærte mer om navigasjon, dyp dykk (29 m), buoyancy (riktig vekting slik at man ligger riktig i vannet ), vrak dykk og natt dykk. Lærerikt og veldig morsomt, men ikke alt like enkelt 😃.
Etter endt kurs gjorde vi oss klare for å seile til Bonaire, en seilas på 3 døgn. Det var mange måneder siden vi hadde hatt døgnseilaser, men når været er bra så er det deilig å være utpå «helt alene». Det er ikke mange båter vi ser på en slik seilas, og pga nærheten til Venezuela så seilte vi delvis inkognito - uten å sende ut vårt eget AIS signal (ais viser andre båter hvor vi er) og uten lanterne om natta. Vi har radar så vi ser de andre.
Det er hyggelig når delfiner kommer og svømmer og leker rundt båten, og undeveis opplevde vi det flere ganger.
Underveis fisket vi, som vanlig, og plutselig hadde vi fisk på 2 liner, samtidig 😃. Litt hektisk da Kai tok seg av fiskestanga hvor det var en STOR fisk på, lina gikk bare ut, ut, ut og jeg (Monica) skulle hale inn og få en tunfisk opp i båten. Etter litt fikling klarte jeg å spidde fisken med hakapikken og fikk tauet rundt halen for å sikre den, men jeg klarte også å miste hakapikken !!! 😏- tunfisken på 5,2 kg ble «reddet».
Kai jobbet med fiskestanga og den Store !! fisken - dessverre etter 1 time klarte den å komme seg løs 😥.
Etter å ha «informert/skrytt» av fangsten på WhatsApp gruppen vi har blant seilerne her, fikk vi en «invitasjon» fra Petra (på "Pippin", en av de nederlandske båtene) om at vår 5,2 kg tunfisk kunne bli tunfisk-tartar til kvelds. 😜.
Vi ble 11 stk samlet til tartar, salat og rosé-vin . Mesteparten gikk med, men vi beholdt nok til en tunfisk middag til oss selv😋. Det er fantastiske venner vi har funnet i seilermiljøet her borte, vi har mye moro sammen👍😃.
Bilder lånt av "Morgane of Sark" - en annen nederlandsk båt.
På Bonaire dykket med Ross og Louise (fra "Blue Mist") - Louise snorklet. Vi var også heldige og fikk tak i en bøye utenfor havna slik at vi kunne flytte ut av marinaen og til mer vind og krystallklart vann - da kunne vi både bade og også dykke rett fra båten.
Selv om vi kunne dykke rett bak båten tok vi dingyene til ulike dykkesteder og hadde flere fine dykk sammen med Ross.
Vi hadde et flott nattdykk (rett bak båtene) sammen med Ross (Louise «passer på» fra dinghy eller båt).
Ps Ross har dykket til 145 meter og har vært instruktør i 25 år - kjekk buddy 😃.
«Wednesday Cruiser bbq» er «et must» for seilere hver onsdag på Kanti Awa Snack (ta med det du ønsker å grille og kjøp drikke i baren) .
Vi fant visning av Top Gun Maverick på en utendørs kino her på Bonaire - måtte selvfølgelig dit - kult 👍😃
Etter en uke med dykking, og kino, sjekket vi ut og seilte til Curaçao hvor båten skal på land i 3,5 måned.
Vi hadde en fin seilas til Curaçao og fikk besøk av mange delfiner som lekte og surfet rundt båten underveis - det blir aldri kjedelig å se disse flotte dyrene 😍.
Det var en spesiell opplevelse å seile inn i til Willemstad, Curaçao, det er en «pontoon bridge» - flytebrygge, som må åpnes for at båter skal kunne passere. Broen «Queen Emma Pontoon Bridge», lokalt kalt « Swinging Old Lady» da den svinger mot Otrabanda siden av Willemstad, ble bygget i 1888 og har vært renovert flere ganger senere. Den hadde en periode med biltrafikk, men siden 1974 har den kun vært for gående.
Vi kom oss inn til Curaçao Marine og fortøyde. Neste dag hadde vi en lang og varm sparkesykkel-tur inn til «Customs og immigration», disse er plassert på hver sin side av havneinnløpet inne i Willemstad og i tillegg måtte vi ta en lang omvei da havne»veien» var stengt pga militærbåter og store seilbåter (tall-ships).
Det er varmt å ligge i havn og mye mygg. I tillegg jobbes det med klargjøring av båten til uthaling og lagring på land.
Det meste er et stykke unna havna, og da det er så varmt, leide vi bil for å utforske øya litt. Men først handlet vi ! - materialer til dekke av luker, vinsjer, ratt ++, og vi var i et stort supermarked, Mangusa Hypermarket, som hadde alt!!
Det var rad på rad med kjøtt, fisk, kylling, kaker og selvfølgelig stort utvalg av frukt og grønnsaker.😃
Ut på oppdagelse kjørte vi nordøstover og opplevde at det er veldig lite gjestmildt for turgåing. Det er «gjengrodd» med kaktus og tornebusker «overalt» 😟.
Vi så et skilt med Sheta Boka National park, så da tok vi turen dit. Det var ganske så vilt hvordan sjøen stod inn mot land, og en stor kontrast mot hvordan det var på vestsiden da vi kom dit.
Dagen etter tok vi turen til Spanish Waters, ganske spesielt hvordan det er en trang kanal fra havet og inn til en stor «sjø», hvor mange båter ankrer opp.
Ellers var også her, utenom bebygd og beplantet område, det meste dekket av kaktus og tornebusker.
Vi besøkte Fort Beekenburg, et fort bygget i 1703 for å forsvare Spanish Waters og også for å holde britene og pirater ute av Curaçao.
Mandag 20.juni ble båten løftet på land og vi fikk god oversikt over hvor mye det har grodd på undersiden i disse månedene. Det selv om Kai har vasket og pusset vannlinjen flere ganger, og også dykket under båten. Det ble litt bedre etter høytrykksspyling, men nytt bunnstoff og polering vil gjøre godt.
I flere dager ble det vasket og polert, innvendig overalt med vann og eddik, også i skuffer og skap, og alt ble plassert slik at det kommer luft til, hvilket gjør at det ser veldig rotete ut 😏.
Utvendig ble dekk vasket og polert , og alt av metal ble polert, Kai brukte til og med tannbørste ! på steder det var vanskelig å komme til - propellen ble betydelig bedre, ikke sant? 😜
Nå er båten ribbet ned og pakket inn slik at den er beskyttet mot solen.
Vi reiser hjem i 3 måneder og besøker familie før vi kommer tilbake til Curacao og nye opplevelser.
Monica og Kai Robert
Comments